BMI for barn og ungdom – slik leses tallene

Mange foreldre har tastet barnets vekt og høyde inn i en vanlig BMI-kalkulator, sett tallet, og lurt på hva det egentlig betyr. Svaret er litt overraskende: BMI regnes ut på nøyaktig samme måte for barn som for voksne – men det tolkes helt annerledes. De voksne grensene gjelder rett og slett ikke for barn og unge. Her er hvorfor, og hva tallet faktisk vurderes mot.

Samme formel, helt ulik tolkning

Formelen er den samme uansett alder: vekten i kilo delt på høyden i meter ganget med seg selv. Du kan regne den ut i BMI-kalkulatoren for enhver person. Problemet oppstår i tolkningen. For voksne bruker vi faste grenser – 18,5, 25 og 30 – fordi en voksen kropp er ferdig utvokst og forholdsvis stabil. Du kan lese hvordan disse grensene leses i artikkelen om hvordan du tolker BMI-tallet ditt. Et barn er derimot i konstant endring.

Hvorfor de voksne grensene ikke passer

Barn og unge vokser i rykk og napp, og kroppssammensetningen endrer seg gjennom hele oppveksten. Mengden kroppsfett er naturlig høy i de første leveårene, synker gjennom barneskolealderen og endrer seg igjen i puberteten – og mønsteret er forskjellig for gutter og jenter. En BMI på for eksempel 19 kan være helt normalt for én aldersgruppe og avvikende for en annen.

Å måle et barn mot voksengrensene ville derfor gitt et misvisende bilde. Det samme prinsippet kjenner vi igjen fra voksne: tallet må alltid ses i sammenheng. Du kan lese mer om det i artikkelen om BMI og alder.

Persentiler – barnets tall sammenlignet med jevnaldrende

I stedet for faste grenser vurderes barns BMI mot egne vekstkurver, fordelt på alder og kjønn. Verdens helseorganisasjon har laget slike referanser nettopp for barn og ungdom. Resultatet uttrykkes ofte som en persentil: et tall som forteller hvor barnet ligger sammenlignet med andre barn på samme alder.

Ligger barnet på 60-persentilen, betyr det enkelt sagt at rundt 60 prosent av jevnaldrende veier mindre i forhold til høyden, og 40 prosent veier mer. Det er denne plasseringen på kurven, ikke selve BMI-tallet, som forteller noe – og det er helsepersonell som leser den.

Iso-KMI: barnets tall oversatt til voksenskala

I Norge støter mange også på begrepet iso-KMI (iso-BMI). Det er en metode som «oversetter» et barns BMI til den verdien tallet ville tilsvart hos en voksen. Et barn med iso-KMI på 25 har altså et tall som svarer til overvektsgrensen for voksne, justert for barnets alder og kjønn. Hensikten er å gjøre det lettere å snakke om vekt på tvers av aldre – men også iso-KMI er et verktøy for fagfolk, ikke noe man trenger å regne ut selv hjemme.

For voksne er BMI et tall med faste grenser. For barn er det et punkt på en kurve som hele tiden flytter seg.

Hva du bør gjøre som forelder

Det viktigste rådet er enkelt: ikke bruk de voksne grensene på barnet ditt, og ikke la et enkelt tall skape unødig bekymring. Et barn som følger sin egen vekstkurve jevnt over tid, er som regel akkurat der det skal være – selv om tallet svinger fra måling til måling.

Vurdering av barns vekt hører hjemme hos helsestasjonen, skolehelsetjenesten eller fastlegen, som har tilgang til barnets vekstkurver over tid og kan se utviklingen i sammenheng. Er du usikker, er det dit du bør gå – ikke til en kalkulator.

Kort oppsummert

BMI regnes likt for barn og voksne, men tolkes på en helt annen måte. Fordi barn vokser og kroppen endrer seg med alder og kjønn, gir de faste voksengrensene ingen mening. I stedet vurderes barns BMI mot egne vekstkurver, ofte uttrykt som persentiler eller som iso-KMI. Et enkelt tall sier lite alene – det er utviklingen over tid som teller, og den bør leses av helsepersonell.

Kilder: Verdens helseorganisasjon (WHO) sine vekstreferanser for barn og ungdom. Denne artikkelen er ment som generell informasjon og erstatter ikke individuell vurdering fra helsepersonell.