Normal BMI for kvinner og menn – er det forskjell?
Mange leter spesifikt etter «normal BMI for kvinner» eller «BMI for menn», i troen på at det finnes egne grenser for hvert kjønn. Det korte svaret er at det ikke gjør det – men det lengre svaret er mer interessant, og forklarer hvorfor spørsmålet likevel er fornuftig å stille.
Samme formel, samme grenser
BMI regnes ut på nøyaktig samme måte for kvinner og menn: vekten i kilo delt på høyden i meter ganget med seg selv. Grenseverdiene fra Verdens helseorganisasjon er også de samme for begge kjønn. En BMI mellom 18,5 og 24,9 regnes som normalvekt enten du er kvinne eller mann.
Det betyr at en kvinne og en mann med samme høyde og vekt får helt identisk BMI. En person på 1,70 meter og 70 kilo får en BMI på rundt 24,2 – uansett kjønn. Hvis du har brukt en kalkulator som ber om kjønn og likevel gir samme svar, er det altså helt som det skal være. Du kan teste det selv i kalkulatoren på forsiden.
Hvorfor er formelen lik?
BMI ble opprinnelig utviklet for å vurdere vekt i store befolkningsgrupper, ikke for å stille presise individuelle diagnoser. I store datamengder jevner forskjellene mellom kjønnene seg ut, og en enklest mulig formel med bare to tall – høyde og vekt – ble valgt nettopp fordi den er rask og lett å bruke for alle.
Men kroppene er ulike
Her ligger nyansen som gjør spørsmålet betimelig. Selv om tallet er likt, er kroppssammensetningen bak tallet ofte forskjellig. Kvinner har i gjennomsnitt en høyere fettprosent enn menn, mens menn i snitt har mer muskelmasse og kraftigere benbygning. Det er både normalt og sunt.
Konsekvensen er at den samme BMI-en kan «skjule» ulike ting. En mann og en kvinne med identisk BMI på 24 kan ha ganske forskjellig mengde kroppsfett. BMI fanger ikke dette, fordi den ikke vet om kiloene kommer fra muskler eller fett. For kvinner kan en BMI i øvre del av normalområdet være helt sunn, og for muskuløse menn kan en BMI i overvektsområdet være misvisende.
Tallet er kjønnsnøytralt – men kroppen bak tallet er det sjelden.
Hva betyr dette i praksis?
For de aller fleste er BMI fortsatt en grei pekepinn, uavhengig av kjønn. Men hvis du vil ha et mer presist bilde, kan det være lurt å se på BMI sammen med andre mål – for eksempel midjemål, som sier noe om hvor fettet sitter, eller fettprosent. Disse fanger opp nettopp de kjønnsforskjellene som BMI overser.
Med andre ord: du trenger ikke en egen «kvinne-BMI» eller «mann-BMI». Du trenger bare å huske at tallet er et utgangspunkt, og at det betyr litt forskjellige ting avhengig av hva slags kropp som står bak det. Ett sted kjønn derimot går rett inn i regnestykket, er i kaloribehovet: formelen for hvileforbrenning bruker ulike konstanter for kvinner og menn. Utslaget ser du i kaloribehov-kalkulatoren.
Kort oppsummert
BMI regnes ut likt og har samme grenser for kvinner og menn, så samme høyde og vekt gir samme tall. Men fordi kvinner i snitt har høyere fettprosent og menn mer muskelmasse, kan identisk BMI bety ulike ting for de to. Bruk tallet som en felles pekepinn, og suppler med midjemål eller fettprosent hvis du vil ha et mer nyansert bilde.
Kilder: Verdens helseorganisasjon (WHO) sine kategorier for kroppsmasseindeks. Denne artikkelen er ment som generell informasjon og erstatter ikke individuell vurdering fra helsepersonell.