BMI eller midjemål – hva sier mest om helsen?

BMI har lenge vært det vanligste målet for å vurdere vekt og helse, men de siste årene har midjemål fått stadig mer oppmerksomhet – ofte med påstanden om at det sier mer om helsen din enn BMI gjør. Hva stemmer? La oss se på hva de to målene faktisk forteller, og hvor grensene går.

To mål som ser på ulike ting

BMI setter vekten din i forhold til høyden din. Det gir et raskt anslag på om totalvekten ligger i et område som for de fleste er forbundet med god helse. Du kan regne ut ditt eget tall i BMI-kalkulatoren.

Midjemål måler noe helt annet: hvor mye du er rundt midjen, målt med et målebånd omtrent i høyde med navlen. Det sier ingenting om totalvekten – men det sier noe om hvor fettet ditt sitter, og det viser seg å være viktig.

Hvorfor magefettet betyr noe

Ikke alt fett er likt. Fett som ligger dypt inne i magen, rundt indre organer, er forbundet med høyere risiko for hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes og høyt blodtrykk enn fett som ligger andre steder på kroppen. Det er nettopp dette midjemålet forsøker å fange opp – og det er noe BMI overser fullstendig.

To personer med samme BMI kan ha helt ulik fettfordeling. Den ene kan ha mye fett rundt magen og økt helserisiko, mens den andre kan ha fettet jevnere fordelt og lavere risiko. BMI ser dem som like; midjemålet skiller dem.

Hvor går grensene for midjemål?

Verdens helseorganisasjon opererer med to grenser:

• For kvinner: over 80 cm regnes som forhøyet risiko, og over 88 cm som klart forhøyet.
• For menn: over 94 cm regnes som forhøyet risiko, og over 102 cm som klart forhøyet.

Måles best på naken hud, stående og med normalt avslappet pust. Målebåndet skal ligge vannrett rundt midjen, omtrent midt mellom nederste ribbein og hoftekammen.

BMI ser på totalen. Midjemål ser på fordelingen. Begge har sin plass.

Hva sier mest – egentlig?

For mange av oss er sannheten ganske jordnær: de to målene er bedre sammen enn hver for seg. BMI gir et raskt overblikk over totalvekten, mens midjemål forteller noe BMI ikke kan – om fettfordelingen som har mest å si for helserisiko. Bruker du begge, får du et langt mer nyansert bilde enn du gjør med ett av dem alene.

Dette gjelder særlig der BMI har sine kjente blindsoner. Hvis du har mye muskelmasse, kan BMI gi et misvisende høyt tall – men hvis midjemålet samtidig er lavt, vet du at fettet ikke er problemet. Du kan lese mer om dette i artikkelen om hvorfor muskelmasse påvirker BMI.

Bør du droppe BMI til fordel for midjemål?

Nei. BMI har sin styrke nettopp i at den er enkel, standardisert og rask å beregne. Det er ikke enten eller. Tenk heller på det slik: BMI gir deg en startsamtale, og midjemål gir deg nyansene. Sammen forteller de mer enn de gjør hver for seg.

Kort oppsummert

BMI og midjemål måler ulike ting: totalvekt i forhold til høyde, versus fettets fordeling rundt magen. Midjemålet er ofte en bedre indikator for helserisiko fordi magefett er forbundet med høyere risiko enn fett andre steder. Men i stedet for å velge ett av målene, lønner det seg som regel å bruke begge. Husk grensene: 80/88 cm for kvinner og 94/102 cm for menn.

Kilder: Verdens helseorganisasjon (WHO) sine grenseverdier for midjemål og BMI. Denne artikkelen er ment som generell informasjon og erstatter ikke individuell vurdering fra helsepersonell.