Hvorfor BMI kan gi muskuløse et misvisende tall

Har du trent styrke en stund, regnet ut BMI-en din og blitt overrasket over å havne i «overvekt»-kategorien til tross for at du er i god form? Du er ikke alene, og forklaringen er enkel: BMI klarer ikke å skille muskler fra fett. For veltrente personer er dette den klareste svakheten ved tallet.

Muskler veier mer enn fett

Muskelvev er tettere og tyngre enn fettvev. To personer kan være like høye og veie det samme – og dermed ha identisk BMI – mens den ene har mye muskler og lite fett, og den andre det motsatte. På badevekten ser de like ut. På kroppen er de svært forskjellige.

Siden BMI bare bygger på høyde og vekt, vet den ingenting om hva kiloene faktisk består av. En muskuløs person blir derfor «straffet» av formelen: de ekstra kiloene fra muskler dytter BMI oppover, selv om de er et tegn på god form snarere enn dårlig helse.

Hvem dette særlig gjelder

Effekten er tydeligst hos dem som har bygget mye muskelmasse: styrkeløftere, kroppsbyggere, mange idrettsutøvere, og folk som har trent tungt over tid. En veltrent mann med lav fettprosent kan fint havne i overvekts- eller til og med fedmekategorien etter BMI alene, uten at det forteller noe reelt om helserisikoen hans.

For folk flest, som ikke har ekstrem muskelmasse, er ikke dette noe stort problem – BMI treffer rimelig godt. Det er først når muskelandelen er uvanlig høy at tallet blir direkte misvisende.

BMI vet ikke om kiloene kommer fra muskler eller fett – den teller bare totalen.

Hva du heller kan se på

Hvis du mistenker at BMI gir deg et misvisende bilde på grunn av muskler, finnes det bedre verktøy:

Fettprosent måler hvor stor andel av kroppen som er fett, og skiller dermed nettopp det BMI ikke klarer. Den kan måles på ulike måter, fra enkle klypemålinger til mer avanserte metoder.

Midjemål sier noe om fett rundt magen, som er den fettfordelingen som betyr mest for helserisiko. En veltrent person med slank midje har sjelden grunn til bekymring, uansett hva BMI viser. Les mer i artikkelen om BMI eller midjemål.

Hvordan du faktisk har det – form, styrke, blodprøver og energi i hverdagen – sier ofte mer enn et enkelt tall. En person i god kondisjon med litt høy BMI har gjerne lavere helserisiko enn en inaktiv person med «normal» BMI.

Bør muskuløse droppe BMI helt?

Ikke nødvendigvis. BMI er fortsatt en grei og gratis pekepinn, også for de veltrente – man må bare vite hva den ikke fanger opp. Ser du tallet ditt i sammenheng med fettprosent, midjemål og egen form, får du et langt mer riktig bilde enn BMI gir alene. Du kan fortsatt regne ut tallet i kalkulatoren, så lenge du tolker det med dette i bakhodet. Trener du mye, sier det gjerne mer å vite hvor mye energi kroppen faktisk bruker – det kan du anslå med kaloribehov-kalkulatoren.

Kort oppsummert

BMI skiller ikke muskler fra fett, så veltrente personer med mye muskelmasse kan få et høyt tall uten å ha helseskadelig overvekt. For folk med vanlig kroppssammensetning treffer BMI rimelig godt, men er du svært muskuløs, bør du se på fettprosent, midjemål og egen form i stedet for å stole på tallet alene.

Kilder: Verdens helseorganisasjon (WHO) sine kategorier for kroppsmasseindeks, og fagstoff om BMI-ens begrensninger ved høy muskelmasse. Denne artikkelen er ment som generell informasjon og erstatter ikke individuell vurdering fra helsepersonell.